Den ene dagen

Det er en sommerdag for lenge siden
som roper meg tilbake gjennom tiden.

Den ligger lukket bak en hekk av klunger
blant hestemaur og gule tiriltunger.

Den vasser brun og barbent i en fjære
og lukter gammel tang og nybredd tjære.

Den rasper grønne kart av solbærbusken
og flyr til himmels i den høye husken.

Den ligger fjetret og fortapt på magen
og sluker Ivanhoe i eplehagen.

Den slåss på tørre never med venninnen
som sender krokketkulene på pinnen.

Den er et nystekt brød på kjøkkenbordet
og slåmaskinens knepring over jordet.

All lyd og lukt og smak og farge kommer
fra denne dagen i min barndoms sommer.

Som endte med den lykkelige smaken
av nyslått kløver og av rene laken.

~Inger Hagerup~

 Då Derrick var liten                                                

Eg lurar på kva Derrick

gjorde då han var liten.

Fekk han kjeft,

når buksa var skiten?

Eg lurar på om Derrick

hadde ost på maten.

Om han og kasta den

blaute tomaten.

Sat Derrick og teikna,

når læraren såg vekk?

Og lagde små skurkar

med penn og med blekk?

Stal Derrick små eple

frå naboens tre?

Eller tok han små vener

som sysla med det?

Skreik Derrick høgt

av eit stikk BCG,

eller kremta han berre

og nikka av det?

Om kvelden når Derrick var ute ein tur,

vart far hans sinna, og mor hans sur?

Gjekk alltid Derrick med riktig refleks?

Og korleis er dette med Derrick og sex?

Han sykla nok ikkje utan si lykt,

og sa aldri noko som var særleg stygt.

Han kom nok på skulen vaska og rein,

og bakpå sykkelen satt Harry Klein.

 Arne Hjeltnes

”Nordmann”

Kom meg ikke for nær

med skulderklapp og betroelser og sursøt ros.

Jeg trives best med nordadrag i lufta.

En snømann minker og mister formen i tøvær.

Hans Børli

”Ingen av oss”

Ingen av oss

overlever livet.

Men dess mindre du har levd,

jo svartere dør du.

Hans Børli

”Besk trøst”

Du tåler alt

av snø og kaldt

og is i trange årer

så lenge det smaker salt

av dine tårer.

Hans Børli

Akkurat no i Mexico                                                            

Akkurat no,

når eg skriv desse orda,

skjer det mykje rart på jorda.

 Nokon søv og nokon vakar,

nokon jobbar hardt som bakar.

Fire karar fiskar ål,

ei lita jente kokar kål.

Tenk på alt som her og no

til dømes skjer i Mexico.

Kanskje nett i denne stund,

ligg det ein med smil om munn

på sjukehus og kviler litt,

mens han får vaska stellet sitt.

 Arne Hjeltnes

”Arbeidsfolk”

Vi kommer i vane med det:

Vi sliter for å leve,

Men før vi veit ordet av det

lever vi for å slite.

Og da har storfolket fått oss

dit de vil.

Da kommer de med Norges Vel-medaljen

og lar seg avbilde i avisene

med handa gemenslig lagt

på aksla til en eller annen

vindsskeiv tro tjener.

Hans Børli



 

JUNIKVELD

Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv

fordi vi sanser det sammen.

Se, skogsjøen ligger og skinner rødt

av sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

Det er som om noe haster.

Å, flytt deg nærmere inntil meg

her på kjøkkentrammen.

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker har sammen.

Hans Børli

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden              

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

Jens Bjørneboe

Ikke stikk fingeren i støpselet, sa Mor.

Du kan få støt, og hvis det ikke dreper deg,
kommer du til å få en masse statisk elektrisitet i håret.

Det er ikke sikkert du får det ut med sjampo.
Håret kommer til å stå rett opp på hodet ditt.
Og alle vil skjønne hva du har gjort.

Hvis Gud ville at du skulle ha krøller,
ville han gitt deg til en annen mor

men han ga deg til meg, og jeg spør meg hvorfor.
Jeg gikk i tempelet, jeg ba mine bønner.

Hal Sirowitz






 

Shall I compare thee to a summer's day?
(Sonnet 18)

Shall I compare thee
to a summer's day?

Thou art more lovely
and more temperate.

Rough winds do shake
the darling buds of May,

And summer's lease hath
all too short a date.

Sometime too hot the
eye of heaven shines,

And often is his gold
complexion dimmed;

And every fair from
fair sometime declines,

By chance, or nature's changing
course, untrimmed;

But thy eternal summer
shall not fade,

Nor lose possession of
that fair thou ow'st,

Nor shall death brag
thou wand'rest in his shade,

When in eternal lines
to Time thou grow'st.

So long as men can breathe,
or eyes can see,

So long lives this,
and this gives life to thee.

William Shakespeare

det vil jeg ikke, jeg vil snakke

om loffen, vår alles venn

i brødveien, loffen

sprø og fersk og rykende varm like fra butikken,

som man stakk fingeren inn i og grov ut

varmt deilig hvitt loffestoff

og kom opp med etter handelen, loff

åpnet av papiret i den ene enden og utminert

alt hva en tiårs pekefinger formår,

skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring

og skjulte loffhulens åpning

et stakket sekund - hva min mor

kunne ha sagt i sakens anledning

er glemt, levende tilbake står loffens varme innside,

man blir tykk av å spise loff, sies det,

det er ikke sunt

- mulig det mulig det!

men viktigere er det (som jeg tror)

at man blir blid av å spise loff,

spør nå det første blide menneske du treffer

om han liker loff.

Vent så bare på svaret.

(Eller spør meg!)

Jan Erik Vold

Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja, 1968